Rip Louise

Det er en trist dag.
på morgenen idag fant jeg deg liggende i bunnen av buret, helt stille. du hadde øynene lukket å så fredlig ut. men det var utrolig vondt å ta deg ut derfra.
du som kom flyvende til meg, fløy idag avsted til den andre siden.
kommer til å savne deg søte lille grønne sjarmøren vår.

thelma blir nok esom uten deg,m en jeg skal prøve å prate mye med henne.
så hun ikke føler seg så alene.

treeeg med å oppdatere ja..

våre liv er kjempe bra. vi koser oss masse.

får godt med mat å slikt. ikke som i en liten undulat sangen nei.
vi har begynt en ny sport.
camping liv.
det er artig det.

Oppdatering fra våre liv

vi trives så sabla godt i det buret vi fikk i skapet at det er ikke alltid vi vil ut å fly. mamma eller pappa åpner dørene våre men vi flyr ikke ut. vi sitter bare inni der. i 2 timer med dørene oppe. hehe.. av å til kommer mamma bort til oss å prater litt å prøver å få oss til å fly liyy. da flyr vi bort til enden av stua å snur å tilbake til buret. vi liker buret rett å slett.. hehe..

vi er noen stae tullekopper sier mamma

igår kveld ca kl 21 slapp pappa oss ut en tur.. så vi kunne fly litt.. det var veldig deilig. for dagen før kom vi ikke ut. sjedde så mye at vi ikke fikk tid. så når pappa og mamma skulle legge seg ville ikke vi inn i buret. så mamma og pappa gikk å la seg å sa natta til oss. men lot luyset være på å radio på. så vi fikk fly ute i hele natt.. det var veldig gøy. å først nå kl 15 gikk vi inn i buret igjen. da var mamma rask med å lukke det ja. hun driver å skal pakke for en reise å er varm å ville lufte. plkuss at cæcar, katten har jo ikke vært inne siden igår kl 21 å mjauet veldig å var kose syk. så nå var det på tide for oss å være snille å gå i buret. men det var veldig gøy å fly rundt å erte på mamma som hadde sååå lyst at vi skulle fly inn i buret igjen.. hehe..

Vi er litt tøffe:D

idag når pappa alapp oss ut fløy vi litt rundt å så hadde Thelma såå lyst å lande på hode til pappa, men hun tørte ikke helt. så fløy bort i det hun sneiet hode.
Men dette synes jeg så litt gøy ut da. litt skummelt men å gøy. Så når pappa da sto å snakket med oss så tok jeg en liten tur ned på hode hans. Det var mykt hår, gøy men og kjempe skummelt. Så jeg sto der bare litt. Mamma fikk ikke engang sett det. haha. Men vi er jo litt tøffe da som tørr å prøve. Mamma og Pappa er jo ikke farlige. men de er så store å vi så små så alt er jo litt skummelt i begynnelsen.

Kose stund

Mamma synes vi var så søte idag. Vi satt og visket til hverandre. Lagde søte små lave lyder og så kikket hun bort på oss å smilte. hun sa det så ut som vi visket til hverandre.

Thelma nyter virkelig at jeg pjusker på henne. Hun lukker til og med øynene og bare koser seg. Etterpå var det hennes tur til og kose på meg, men da fikk ikke mamma tatt bilde da.

Velkommen

Hei Hei.

Vi er altså Thelma og Louise. Vi er to små Undulater som har fått et hjem i Venneslaveien 287.

her er vår historie:

Det hele begynte med at Torunn, nå kaldt "mamma" fant Meg, (louise) i barnehagen hun jobber i fredag 26 Juni.
Jeg var veldig sliten etter en lang flytur ute i det fri å satt helt stille på en stol da mange barn kom og ville leke med meg. Jeg ble redd, men da kom "mamma" og løftet meg opp. Hun tok meg med over til nabohuset for å høre om de hadde mistet meg. Men det hadde de ikke, men de var snille og ga oss litt hirsekolbe som jeg kunne spise på.

Mamma tok meg med tilbake til barnehagen og fant noe som hun satt over meg å ga meg hirsekolba og vann. Sammen med de andre som jobbet i barnehagen fant de opp et navn til meg: Willfred. De trodde jeg var gutt fordi jeg er blå på nebbet. Mamma kaldte meg Freddie.

Her sto jeg da denne lange dagen mens "mamma" jobbet. Hun var titt og ofte innom å kikket til meg å det var bra. Hun passet på at det ikke kom noen barn bort til meg og skremte meg. Hun tok og mange tlf er og så kom det en dame og en jente. Vistnok svigermor til "mamma" og kusine til espen med et bur til meg. Jeg ble satt inn i buret å vi kjørte en bil hjem.

Mamma drev å leitet etter eiere til meg, hun kikket etter savnet lapper, ringte til en som solgte undulater i nærheten av jobbm ringte dyrlege og dyrebutikk. o ringte inn annonse på reiseradioen. Men ingen savnet meg.

her er buret mitt. Jeg trivdes godt i det. Men ville helst ut og fly litt og. De føste dagene tok mamma meg i hendene når jeg måtte inn igjen i buret da var ikke dette skummelt i det hele tatt. Jeg likte og bli kost på og pratat til. da gjorde jeg meg til. Men savnet litt plassen jeg kom fra og til tider da. for jeg har jo kommet fra en anna plass. husker bare ikke hvor. Å tenk at de ikke savner meg da? det er trist det.

etter en ca 10 dager ble jeg litt mer sky, jeg vil ikke bli klappet på og hendene til mamma er skumle. Jeg vil ikke bli fanget og inn igjen i buret. (heldigvis har mamma nå lært at hun ikke må fange oss med hendene, fordi da blir vi redd for hender) Jeg begynnte å å miste endel fjær og mamma ble bekymret. Hun fant http://www.undulatprat.no/ da, og der har hun fått mange råd og tips.
De mente jeg var i 1 myting. det er at jeg mister fjær og bytter fjærdrakt. På den siden sa de å at jeg var jente og ca 3 mnd. er da mytingen skjer. Så da måtte mamma finne et nytt navm til meg. Det ble frida i et kort øyeblikk.

Mamma synes så synd på meg, ingen savnet meg og jeg var alene. S¨hun begynte og bygge et stort bur til meg i et gammelt skap. Dette gledet jeg meg til. det skulle bli kjempe spennende. Hun kjøpte litt ting og tang, og bygde masse. Mamma sin niese hjalp til.

slik var det først. men netting kun i den ene døra. Men så fikk mamma tips fra http://www.undulatprat.no/ om at det burde være netting i den andre døra, og noe huske greie og noen kjukke pinner for meg til å stå på- så de fortsatte og bygge og herje masse.

slik ble det til slutt og jeg er kjempe fornøyd. Men mest pga at mamma kjøpte ikke bare ting til å bygge bur med. Hun kom hjem fredag 10 juli med en ny pippe.. en venn til meg. Hun fikk navnet Thelma og da byttet de navn på meg å til Louise. Så det er vist noe kule greier med de to navnene. Jeg er jo bare en fugl så jeg skjønner ikke det da. Vi sto første dagen og natta i vært vårt bur for å bli kjent.

etter første natta i vært vårt bur ble vi sluppet ut så vi kunne fly litt sammen og som bildene over viser ble vi gode venner med en gang. Vi flyttet inn i det store buret og vi koser oss masse. Vi er skikkelig gla i hvarendre og hermer mye etter det den andre gjør. Når Thelma går å spiser så gjør jeg det å. Det er koselig å spise sammtidig. enten av vær vår skål eller av samme. Vi er ikke helt gla i fingeren til mamma og pappa enda men de får lov å kose på meg noenganger. Thelma er enda så ny at det tørr hun ikke. Jeg skal prøve og vise henne at det er greit. Men jeg tørr heller ikke sitte på fingeren til de da. Men vist de bare gir meg litt tid så skal jeg veø tørre det å. Vel er jeg liten, men jeg er da tøff.

Jeg gleder meg til å oppleve masse sammen med den nye familien jeg har fått. Med thelma, og mamma og pappa. Håper bare ikke at husets katt Cæcar vil spise oss da. Vi har vært ute å flydd mesn katten var inne. da gikk mamma og spraya vann på katten når den løp etter oss. Men ellers er katten ute når vi er ute og flyr.

kommer mer etter vært..